Barnehagen

Barnehagen er vel litt mer som skole i Norge. Hvis man ikke har lært å lese og skrive, matematikk, tysk, samt å sitte i ro, er det ikke uvanlig å gå om et år i "barnehagen". De har egne timer med gymnastikk i egen idrettshall. Mari sa også at hun liker barnehagen her bedre for her lager man ting. Læreren har med en ting han viser klassen i samlingstund først, og så skal de lage det selv etterpå. Mari synes det er dumt at hun må lære seg tysk og at de andre ikke kan lære seg norsk. Det er ei svensk jente som går på en annen gruppe som Mari av og til leker litt med. Hun hadde sagt til moren sin, "Du, hun Mari, hun prøver å tale svensk, men hun får det inte til". Kav trøndersk er ikke den beste ballast å ha med seg. Alt i alt, barnehagen går over all forventing. Ikke det at Mari har lært seg noe særlig tysk enda, men hun skriker ikke lengre når hun blir levert. Hun sa faktisk "jippi, barnehage" her en dag. Det er korte dager, og det er vel en del struktur i dagen der, og vi prøver å munte henne opp/motivere henne så godt vi kan. Hun sier hun har det bra i barnehagen (for å trøste oss?) Legg merke til skolevesken. Sekk er helt feil... Det er knall strenge regler på kosthold (banan er ikke bra for tennene osv). Så håper vi det går bra denne uken også (og at ingen tar gulroten hennes). Denne uken begynner vel tyskundervisningen for henne (tror vi) og de skal ha ukentlig tur i skogen og lage dyreleksikon (uansett vær).

Meilen

Vi tok båten over til Meilen. Der så vi på fotoutstilling og besøkte et bakeri (med bare tullball med bestilling på tysk). Vi fant også en ny lekepark i Horgen ved fergen som barna likte.

Til fots til Tyskland

Det er ikke alltid alt går etter planen, og denne dagen var en slik dag. Vi skulle en tur til Tyskland, mest for gøy. Jeg hadde funnet en adresse til noen butikker (Lidl, klær osv) like over grensen, Gailingen, ca 1 times kjøring. Problemet startet da vi ble stående over en time fast på motorveien etter 5 minutter. Det var bom stopp og ingen muligheter til å angre. Jeg fikk overtalt familien til ikke å gi opp. Klokken begynte å bli 1330 og ingen hadde spist noe særlig etter 0800, og nå skulle vi skynde oss å få oss noe mat i Gailingen. Men, vi klarte ikke å komme oss over grensen fordi en eller annen dustefestival i Diessenhofen hvor de hadde stengt bruen til Tyskland. Tine maste og maste om at jeg ikke måtte bry meg om skiltene med innkjøring forbudt, jeg passerte vel et par, men ga opp da vi ikke kom noe lengre. Vi prøvde alle retingener, men det var stengt. Etter å ha praktisert tysken litt var det bare å sett kursen 10 km nordover til neste bru. Der fant vi Stein am Rhein. Mari spiste som bare det, og vi lurte på om maten var god. Nei, maten var ikke så god, det var hun som var så sulten som hun sa. Vi la en ny plan på hvordan vi skulle komme oss til Tyskland, og vi dro tilbake til Diessenhafen, feilparkerte, og gikk over broen. Problemet var at det var litt lengre til butikkene enn vi hadde sett for oss. Jeg tenkte at litt trim hadde vi godt av, og vi la til oppover fjellene med to barn og barnevogn. Noe sier meg at ingen har gått over grensen og opp til Lidl for å kjøpe et par pakker med Haakons favoritt kornblanding, en pakke bleier, og et par liter med Hoch C-vitamin juice før. Rart vi ikke ble arrestert/ranet. Ella klarte å tisse seg ut så vi måtte kjøpe ny bukse til henne. Det er vel lenge siden jeg har følt meg sååå sigøyner. Vi fikk litt trim og vi fikk sett verdens mest utdødde tettsted. Tror vi husker denne dagen en stund fremover.

Horgenberg

Siden Tine skulle på power shopping, dro jeg med barna på skogstur. Det var rå bratt og begge barna måtte bæres (begge hadde vært syke). Vi hadde med bare en kjekspakke. Vi kom til noe sivilisasjon og fikk kjøpt noe mat. Og heldigvis gikk det en buss hjem. Vi fikk sett både griser, kuer, hester og geiter. Bra trim, og første gang med begge ungene på restaurant alene...

Første alpetur - Klewenalp

Det var på tide å utforske litt utenfor landsbyen vår og vi satte kurs for Klewenalp (ca 1 times kjøring). Det var tåke i bunn, men vi kom oss over vha en gondol (ca 1800 m). Stor stas.

Ella 2 år

Begrenset fest, men i morgen kommer det noen expats (spooglere) og spiser opp restene av Tines gulrotkake.

Mari i Kindergarten

Vi fikk skrevet oss inn i skolesystemet, og Mari fikk plass i en kindergarten et steinkast unna der vi bor. Etter å ha hørt skremselshistorier fra mange hold var vi litt spente før første skoledag. Noen hadde gitt opp skolesystemet her nede, andre hadde gått ekstra år i barnehagen, andre var sjokkert over hvor nazi de er i barnehagen. Nå har Mari vært i barnehagen nesten ei uke (Mari var syk en dag). Det går veldig bra, spesielt med de forventningene vi hadde. Hun kan litt av to sveitser-tyske sanger. Hun synes det er litt dumt at hun ikke skjønner noen ting, og ikke kan gjøre seg forstått (rart..). Det er ei svensk jente på en annen gruppe som hun har snakket litt med. Men tross alt, det kunne ha gått MYE verre. Mari har vist seg som ei tøff jente, og Tine snakker i vei på tysk og engelsk med de andre mødrene og lærerne. Imponerende (Tine har bare lært tysk på ungdomskolen for 100 år siden).

Kaffe, tar kulturen dit man kommer

I stedet for kaffetrakter ble det kjøpt inn en "virkelig" kaffemaskin. Vi er jo i et land med italiensk som offisielt språk. Vi satser på å kverne kaffen selv, og lager den på samme måte som på en kaffebar. Selv om maskinen var relativt billig (godt kjøp?), blir kaffen fantastisk. Mye søl blir det også.( Når Haakon lager).

Møblene kommer på plass

Det er mye arbeid å fylle en 120 m2 leilighet med møbler. Vi har vært på IKEA mange ganger!!Siden vi ikke har noen leker heller, satte jeg Mari i arbeid med å montere møbler. Verktøyet ligger igjen i Norge, så alt tar lengre tid. Etter å ha ligget på gulvet en del dager var det deilig å få seg en seng (selv om den kanskje er litt hard..). For ikke å snakke om kjøkkenbord. Det er helt håpløst ikke å ha kjøkkenbord. Sofa er også ganske bra å ha . Et skap man kan ha klærne i gjør også hverdagen lettere. Enda har ikke jeg fått kjøpt meg nye klær. Tine brukte hele gårdagen på shopping. Det tar litt tid å komme i orden. Enda så mangler vi personnummer har nede, nettbank, visa kort, og mobilabonnement. Men det ordner seg nok til slutt. Tine, som er verdensmester i å bli kjent med folk, begynner å få seg et nettverk her nede. Det består av kanadiere, svensker og dansker. Vi bor i et område med mange utlendinger. Mange sier at de snart skal reise hjem. Det minner meg litt om California.

Tom leilighet

Tollen tok litt tid, og vi kjørte også en god del mil denne dagen. Samt litt papirarbeid med å ta over leiligheten. Vi rakk likevel en tur på IKEA. Vi hadde dermed noen madrasser å ligge på, samt et par krakker. Det er utrolig hvor mye dill & dall man trenger, og som vi dermed manglet. Alt fra kasseroller, til lys i taket (lamper følger ikke med når man leier i Sveits).

For ikke å snakke om mat. Butikkene har stenger jo før man får lagt barna. En av de første dagene var nasjonaldag, og da var alt stengt og kjøleskapet tomt. Vi dro derfor på harrytur til Tyskland.

Reisen fra Norge til Sveits

Det tar ca 25 timer å kjøre fra Norge til Sveits. Vi hadde en del overnattinger på veien; det må man ha når man reiser med et par unger. Lilleputthammer lå et steinkast fra det ene hotellet, og fallt godt i smak hos barna. Det gjorde også Legoland, selv om det regnet mye. Vi besøkte også Ivar & Anne M i Oslo, samt Miriam og Andrè i Tønsberg hvor også Espen og Anne-Lise med barn hodt oss med selskap . Det var svært hyggelig. Barna lekte godt sammen. Vi tok båt over til Danmark. Det var meget slitsomt med to barn som var hyperaktive. Men vi overlevde, og snart er det glemt. Vi fikk også besøkt Trine og Bjarne som leide sommerhus i Danmark. Turen nedover var ca. så slitsom som vi trodde den skulle bli. 800 km på en dag er f.eks. ganske mye. Men, når man har fått alt litt på avstand, barna var eksemplariske.

Vi (jeg) var relativt dårlig forberedt med tanke på tollen i Sveits. Vi skulle importere flyttelasset i bilen. Først av alt, vi var ikke registert i Sveits. Feil 1. Feil 2: ingen dokumentasjon på at vi flyttet ut av Norge. Feil 3: ingen dokumentasjon på arbeid i Sveits. Feil 4: ingen dokumentasjon på bosted i Sveits. Pass hadde vi med... samt en liste over alt som var i bilen. Det var kokende varmt og familien var sliten etter en lang reise, og mange km de siste dagene. Heldigvis var tollbetjenten svært hyggelig, og jeg fikk fakset litt papirer fra forskjellige folk rett til tollkontoret. Og dermed ordnet det seg. Jeg tør ikke tenke på hva som *kunne* ha skjedd. Dette var gambling, og denne gangen vant vi (mer arbeid i forberedelser ville vært "bortkastet").

Flytte til Sveits

Da Mari og Ella ikke fikk barnehageplass i samme barnehage fant vi ut at det var på tide å finne et bedre land, med et bedre system. Betale masse skatt for å få barnehager som hele tiden flyttes, legges ned, og som i tillegg koster? Sveits har gratis obligatorisk barnehage fra 4,5 år og lav skatt. Normalt kort vei til barnehage. Alt foregår som i Norge på 60-tallet, dvs. disiplin. Det var på tide at Tine sa opp jobben, og ble en virkelig husmor. Huset ble leid ut, og møblene ble stappet i et kjellerrom. Bilen ble proppet fullt med alt vi trengte for å dra til Sveits. Ferien gikk til å rydde og vaske. Vi fikk også tid til å se på en av trøndelags største uberørte fosser i MalvikVi fikk skaffet oss en leilighet i en liten landsby ved Zürich.