Til fots til Tyskland

Det er ikke alltid alt går etter planen, og denne dagen var en slik dag. Vi skulle en tur til Tyskland, mest for gøy. Jeg hadde funnet en adresse til noen butikker (Lidl, klær osv) like over grensen, Gailingen, ca 1 times kjøring. Problemet startet da vi ble stående over en time fast på motorveien etter 5 minutter. Det var bom stopp og ingen muligheter til å angre. Jeg fikk overtalt familien til ikke å gi opp. Klokken begynte å bli 1330 og ingen hadde spist noe særlig etter 0800, og nå skulle vi skynde oss å få oss noe mat i Gailingen. Men, vi klarte ikke å komme oss over grensen fordi en eller annen dustefestival i Diessenhofen hvor de hadde stengt bruen til Tyskland. Tine maste og maste om at jeg ikke måtte bry meg om skiltene med innkjøring forbudt, jeg passerte vel et par, men ga opp da vi ikke kom noe lengre. Vi prøvde alle retingener, men det var stengt. Etter å ha praktisert tysken litt var det bare å sett kursen 10 km nordover til neste bru. Der fant vi Stein am Rhein. Mari spiste som bare det, og vi lurte på om maten var god. Nei, maten var ikke så god, det var hun som var så sulten som hun sa. Vi la en ny plan på hvordan vi skulle komme oss til Tyskland, og vi dro tilbake til Diessenhafen, feilparkerte, og gikk over broen. Problemet var at det var litt lengre til butikkene enn vi hadde sett for oss. Jeg tenkte at litt trim hadde vi godt av, og vi la til oppover fjellene med to barn og barnevogn. Noe sier meg at ingen har gått over grensen og opp til Lidl for å kjøpe et par pakker med Haakons favoritt kornblanding, en pakke bleier, og et par liter med Hoch C-vitamin juice før. Rart vi ikke ble arrestert/ranet. Ella klarte å tisse seg ut så vi måtte kjøpe ny bukse til henne. Det er vel lenge siden jeg har følt meg sååå sigøyner. Vi fikk litt trim og vi fikk sett verdens mest utdødde tettsted. Tror vi husker denne dagen en stund fremover.