Jeg tok med barna på en tur til skogen i retning Hirzel. Været var litt ustabilt, prognosene dårlig, og etter hvert så høljet det ned. Selv om sykkelvogna har regntrekk, regnet det igjennom. Mari påpekte at hendene ble skrukkete. Alle hadde regnklær og barna syntes det var kjempe gøy. De fikk snakket med noen kuer. Mari gikk og luktet på alle bæsjene og sa hvilket dyr som var ansvarlig. Hun syntes det var vakkert landskap (og det er det også). Vi bar sykkelen med sykkelvogna på slep opp ei laaang trapp (kjempe gøy).
Jeg ble bløt både fra innsiden og utsiden. Mari krevde at jeg brukte sykkelhjelm (regner rett i knotten), og det er bratte bakker hvor man blir god og svett. Ella hylskreik da jeg bestemte at vi skulle dra hjem. Hun hylte til hun var hjemme, og lenge etterpå. Selv bestikkelser som kjærlighet på pinne virket ikke.
Vi koste oss med cowboy-mat for å komme i varmen (pølsetomatsuppe). Deilig å være inne etter en slik tur.
1 kommentar:
he he, hørtes jo knall ut! Alle var enige om at de hadde hatt en fin tur;) Stå på Haakon!
Legg inn en kommentar